En reguleringsplan er en juridisk bindende plan som ved hjelp av arealformål, planbestemmelser og eventuelle retningslinjer angir om og på hvilken måte arealer skal brukes til ny utvikling eller vernes ut fra en ønsket tilstand.
Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering.
Plikten til å utarbeide reguleringsplaner er knyttet til planmyndighetens adgang til å bestemme hvor og når slike planer skal foreligge. Dette kan være bestemt i overordnet plan (kommuneplanens arealdel) eller i eget vedtak av planmyndigheten (kommunestyret). I tillegg er det krav om at slike planer må foreligge før igangsetting av byggevirksomhet av noe omfang hvor de byggeprosjektene som forventes gjennomført forutsetter ansvarsrett i forbindelse med byggesaksbehandling og gjennomføring. For endring, medregnet komplettering og oppheving, av reguleringsplan gjelder samme prosedyrer som for utarbeidelse av ny plan.
Gjeldende reguleringsstatus er vanligvis knyttet til vedkommende planområde og kan gjelde et byggeområde, en byggetomt eller en enkelt eiendom.
Fri adgang til å initiere detaljreguleringer og adgangen til legge frem egenutarbeidede forslag til både detalj- og områdereguleringer gir grunneiere og utbyggere muligheter til å samarbeide om utarbeidelse av slike planer. Felles regulering er å forstå som reguleringsforslag/-planer som er utarbeidet samlet for flere eiendommer i samarbeid mellom grunneiere, utbyggere etc., eventuelt med andre interesser for utvikling av eiendommene.
Referanse: Plan- og bygningsloven, kap. 12
(SFE)