Refusjonsenheten er den geografiske strekningen hvor det foregår en sammenhengende opparbeidelse av refusjonspliktige tiltak og hvor utgiftene til disse tiltakene skal fordeles på strekningens refusjonspliktige areal.
Avgrensingen av refusjonspliktig areal forutsetter at eiendommenes areal blir byggeklart som følge at tiltaket/tiltakene blir gjennomført, alternativt at de bidrar til en så klar verdistigning på bebygde eiendommer («saneringsmodne»), slik at de dermed kan regnes som ubebygde.
Refusjon kan også belastes bebygde eiendommer som har fått midlertidig utsettelse på å oppfylle forpliktelser knyttet til opparbeidelse av vei, hovedledning for vann og avløpsvann.
For refusjon av fellesanlegg opparbeidet i medhold av reguleringsplan er arealavgrensingen det areal som disse anleggene skal betjene etter planen.
Referanse: Plan- og bygningsloven, § 18-4
Se også Refusjon og Refusjonspliktig eiendom
(SFE)