Med gjenvinning menes ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette (forurensningsloven § 27a).

Gjenvinning kan også defineres som nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter (St.meld. nr. 44 (1991-92)). Det kan skje ved

  • Gjenbruk/ombruk: Direkte materialgjenvinning der materialet blir brukt på nytt på tilsvarende måte,  for eksempel bruk av gammel teglstein, trepanel eller installasjonsdeler i nye konstruksjoner.

  • Resirkulering: Materiale fra avfall brukes som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser, for eksempel omsmelting av metall og plast.

  • Indirekte materialgjenvinning: Når en fraksjonen på et lavere nivå inngår som tilslag eller deler av et nytt produkt (f.eks. knust betong som bærelag i veg).

  • Energiutnyttelse/energigjenvinning: Utnyttelse av energien som frigjøres ved brenning av brukt treverk, papir etc.

Gjenbruk er mest energi- og miljøvennlig, og gir høyest grad av gjenvinning (SINTEF rap. 22 A96556).

Se også Avfall, Avfallsplan og Byggavfall