Forutberegnelighet er et mye brukt ord i forbindelse med utvikling av eiendom, og da primært som karakteristikk av de offentlige behandlingsprosessene for fremleggelse av reguleringsforslag og behandling av byggesøknader.
Det er å forstå som evne/muligheter til på forhånd å avgjøre hvilke myndigheter som må behandle saken, hvilke øvrige instanser den må legges frem for, og hvilke milepeler som resultat av dette den må innom, før det er mulig å oppnå vedtak som innebærer at saken er ferdigbehandlet. Ønsket om tilstrekkelig forutberegnlighet innebærer at flest mulig av alle de «stasjoner» en sak må innom, og konsekvensene av at den har vært til uttalelse eller partielle vedtak, kan foregripes før saksbehandlingen starter.
Ordene forutberegnlighet og forutsigbarhet brukes ofte om hverandre. Meningsforskjellen går på at førstnevnte forholder seg kalkulerende til alle de muligheter for behandlingsveier prosedyrene kan åpne for ut fra sakens egenart, mens sistnevnte tar utgangspunkt i de obligatoriske behandlingsveiene som prognostiske milepæler. Forutberegnlighet blir ofte diskutert i sammenheng med fleksibilitet.
(SFE)