Strategi for utvikling og oppgradering av eksisterende bygningsmasse som alternativ til riving og nybygging. Kalles også eiendomsforedling.
Ved eiendomsforedling økes levetiden ved å tilføre bygningen kvalitets- eller standardhevinger for å møte nye bruker- og myndighetskrav, noe som ofte er mer ressurs- og miljøvennlig enn riving og nybygging. Dette er i samsvar med prinsippene om bærekraftig bygging, som har ført til en dreining fra «utbyggingssamfunn» til «vedlikeholdssamfunn».
Gangen i eiendomsutvikling omfatter ulike faser som begynner med en eller annen form for konseptuering av prosjekt-/utviklingsideer og avsluttes med overgang til forvaltning av nyprodusert eiendom etter at nye eiere har overtatt eller at eiendomsutvikler/byggherre selvforvalter basert på utleie eller egen bruk. Et vanligvis viktig skille i det norske offentlige systemet for planlegging- og byggesaksbehandling går mellom de tidlige fasene t.o.m. oppnådd reguleringsstatus når det er fastsatt hva utviklingseiendommen kan utnyttes til og de etter følgende fasene med prosjektering, kontrahering, salg, bygging og endelig eiendomsoverdragelser.