I Norge er eiendomsrett forstått som en negativt avgrenset rett til fast eiendom. Negativ avgrensing av eiendomsretten innebærer at den eller de som anses som eiere har rett til å utøve alle faktiske og juridiske eierbeføyelser som ikke er særskilt unntatt gjennom lov, avtale eller tilsvarende rettsforhold i motsetning til de særlige tinglige rettighetene som er positivt avgrenset.

Det medfører bl.a. at inngåelse av avtaler for utnyttelse av eiendommens volum i undergrunnen og i luftrommet over bakken også vil representere begrensninger i eiendomsrettens utstrekning «vertikalt». For praktiske formål, ved iverksetting av tiltak under bakken eller utnyttelse av luftrommet over, vil det følgelig ikke være tilstrekkelig med informasjon om bruk og utnyttelse i horisontalplanet. Eiendomskartet bør således inneholde informasjon om anleggseiendom, bruksretter knyttet til ledningskonstruksjoner, brønner og annen infrastruktur som ikke er umiddelbart synlig. 

(SFE)