Dokumentavgift er en avgift som skal betales til statskassen ved tinglysing av dokumenter som overfører hjemmel til fast eiendom. Dokumentavgiften kommer i tillegg til tinglysingsgebyret.
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokumentet, slik at tinglysingsmyndigheten, Staten kartverk , kan nekte tinglysing dersom ikke avgiften er betalt på forskudd. Ansvaret for betaling påhviler eiendomserverver eller meglerforetak.
Det er fastsatt minstebeløp for betaling av dokumentavgift (pt. 250 kroner) og skal normalt beregnes til 2,5 prosent av avgiftsgrunnlaget. Grunnlaget for beregningen er salgsverdien for eiendommen det erverves eiendomsrett til på det tidspunkt hjemmelsoverdragelsen finner sted, tinglysingstidspunktet. Salgsverdien er å forstå som det beløpet selger vil kunne få for eiendommen i den (tenkte) situasjon at avtalepartene ikke har noen felles interesse i å påvirke prisdannelsen.
I tillegg gjelder også fastsatte beløp for bestemte typer overdragelser. Ved oppløsning av borettslag eller boligaksjeselskaper til eierseksjoner er avgiften eksempelvis 1 000 kroner per overføring.
Det finnes en rekke unntak/fritak for beregning av dokumentavgift både i arve-/familiesituasjoner og knyttet til foretaksdisposisjoner.
Førstegangs hjemmelsoverføring av nyoppført bolig/bygning som ikke har vært i bruk eller av bygg under oppføring, skal etter gjeldende regler bare betale dokumentavgift av tomteverdien.
Ved innløsning av festetomter etter tomtefesteloven skal avgiften beregnes av innløsningssummen.
Dokumentavgift skal ikke betales (og heller ikke tinglysingsgebyr) i de tilfeller hjemmel overføres som ledd i fusjon eller fisjon, eller ved omdanning fra AS til ASA og omvendt. Vilkårene for fritak er at selskapet opprettholder selskapsformen etter endringen i eieformen.
Overdragelser i forbindelse med overføring fra personlig selskap til aksjeselskap eller sammenslåing av ansvarlige selskaper vil eksempelvis etter dagens regler måtte betale dokumentavgift.
(SFE)