Rundt år 1900 utgjorde bygningskroppen mesteparten av investeringen, ca. 90 %, da bygningene stort sett var uten installasjoner og skillevegger etc. var en del av bygningskroppen. Hundre år senere var fordelingen 1/3 på hver gruppe; bygningskropp, innredninger og installasjoner.
I dagens byggeri (2017) utgjør innredninger en stadig mindre prosentandel av total investering, da vi bygger mer åpne landskap. Det har følgende konsekvenser:
- Bygningskroppen (lukket bygg ferdig for innredning) med større etasjehøyde krever mer bygningskropp per m2 gulvflate.
- Innredning (innvendige lettvegger, himlinger (ofte ingen himling), gulvbelegg etc.) gir mindre omfang av vegger per m2 gulvareal og hurtigere arbeid med himlinger/gulv pga. store flater. Disse delene har lavere prisstigning enn bygningskroppen da mye er ferdigkomponenter, bl.a. importert fra lavkostnadsland
- Installasjoner (alle tekniske anlegg): Mer tekniske anlegg i dag (IKT, innemiljø etc.) gir høyere kostnad per m2 gulvareal. Lavere prisstigning enn for bygningskroppen pga. stor andel ferdigkomponenter.
Totalt sett gir dette høyere prosentandel på bygningskropp og tekniske anlegg og tilsvarende lavere prosentandel på innredning. Byggeskikken på 90-tallet var cellekontorer langs fasadene, to korridorer med midtsone med møterom etc., lav etasjehøyde og mindre teknikk.