Bruksretter i fast eiendom kan være totale eller partielle.

Er de totale har rettighetshaver fått hele eller deler av den faste eiendommen i sin bruksrådighet, f.eks. ved tomtefeste og husleie.

Er de partielle har eieren gitt rettighetshaver en særrett over den faste eiendommen. Partielle bruksretter omtales ofte som servitutter, og kan være positive eller negative.

Positive servitutter gir rettighetshaver en særrett til bestemt bruk eller utnyttelse av den faste eiendommen. Eksempel kan være rett til atkomst (veiretter), rett til legging av ledningsnett over annen eiendom etc.

Negative servitutter gir rettighetshaver en særrett til å begrense den faktiske eller juridiske bruken av fast eiendom i den hensikt å sikre en ønsket tilstand. Faktisk begrensning kan bety begrensninger i retten til å bygge, bygge bestemte typer hus, bygge hus som begrenser nabolagets utsikt, o.l., jf. såkalte villaklausuler.

Begrensninger i juridisk bruk omtales ofte som råderettsinnskrenkninger, som urådighetserklæringer, deleforbud, panteforbud, utleieforbud, salgsforbud m.v.

Se også Servitutt

(SFE)