Begrepet bolig eller boenhet defineres på ulike måter ut fra sammenhengen det brukes i:
 
  • TEK17 § 1-3 definerer boenhet som «bruksenhet som har alle hovedfunksjoner og som skal brukes til boligformål.»

  • Husbanken: «En selvstendig bolig er en bolig som inneholder alle sentrale boligfunksjoner som kjøkken, stue, soverom, bad og wc innenfor boligens privatdel.»

  • Eierseksjonsloven: «Med bolig forstås i loven her så vel helårsbolig som fritidsbolig» (eierseksjonsloven § 1).

  • Husleieloven: «Med bolig menes i denne loven husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del skal brukes til beboelse» (husleieloven § 1-1).

Norsk Standard har flere definisjoner av bolig og boenhet:

  • Bolig: Bygning eller del av bygning, som har egen inngang, eget kjøkken, toalett og oppholdsrom, og er bygd eller ombygd som helårsbolig og registrert som bolig i nasjonalt register for landets grunneiendommer, eiere, adresser og bygninger (GAB) (NS 3700:2010).

  • Bolig: Boenhet som blir benyttet til fast opphold på helårsbasis eller som fritidsbolig (NS 3600:2013). 

  • Boenhet: Bruksenhet som anvendes til boligformål (NS 3457-3:2013).

I eiendomsutvikling er forståelsen av bolig knyttet til eiendomsenheten for beboelse, og da for beboerne enten som eid eller leid bolig.

Føringsinstruksen for matrikkelen knytter flere tekniske og boligfunksjonelle kriterier til betegnelsen bolig som bruksenhet, bestående «av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer og har egen atkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler».

I leieforhold (direkte utleie) stiller husleieloven det krav at husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del kan brukes til beboelse, skal kunne regnes som bolig. Den stedlige forståelsen av denne beboelsesenheten knyttes vanligvis til bostedet både som geografisk referanse og territorium. Boligens stedlige adresse ligger i den kommunen man beskattes og har rett til ytelser, og som andre myndigheter i andre sammenhenger forholder seg til. Boligens adresse er bestemmende for adressefastsettelsen til enkeltpersoner , og dermed for hva som offisielt regnes som personens bosted forstått som boligadresse. Siden folkeregisteret ikke godkjenner «midlertidige» adresser, kan således fritidsboliger ikke automatisk få betegnelsen bolig, hvis de også skal tjene som bolig for hushold med fast adresse i annen bolig. Lovreguleringen av eierseksjonssameier gjelder imidlertid både for «helårsboliger» og «fritidsboliger». (SFE)

Kilde: Termbasen SNORRE - søkeord Bolig og Boenhet

 

 

Se også Bruksenhet