Utbyggingsavtaler i medhold av plan- og bygningsloven er overenskomster mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område.
Denne type avtale har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet og gjelder gjennomføring av kommunal, dvs. kommunalt vedtatt arealplan i medhold av plan- og bygningsloven.
Bruk av UBA skal være vedtatt av kommunestyret (øverste kommunale del av planmyndigheten) som selv skal angi i hvilke tilfeller en utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging. Vedtaket skal også tydeliggjøre kommunenes forventninger, dvs. hva den forutsetter av retter og plikter, som skal innfris gjennom realiseringen av avtalen.
Innholdet i avtalen kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan, men kan også gjelde boligpolitiske hensyn utbygger bør ivareta eller nødvendige tiltak som prosjektet skal besørge eller helt eller delvis bekoste for å kunne realisere planvedtaket.
Avgrensingen av hva prosjektet skal bidra med, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, men også kommunens bidrag til gjennomføringen og øvrige forpliktelser etter avtalen.
Avtalen kan også gjelde økonomisk forskuttering av tiltak (mot kommunal tilbakebetalingsplikt) som er nødvendige for gjennomføringen, selv om vedkommende tiltak ikke kan belastes utbyggingsprosjekter (sosial infrastruktur som skoler og andre funksjoner for kommunal/offentlig tjenesteyting).
Ved bruk av utbyggingsavtaler som forutsetter utbyggingsbidrag, fra utbyggingsprosjekt til kommune foreligger flere muligheter for hvordan det kan kompenseres for merverdiavgiften (MOMS) og hvem som betaler. Utgangspunktet er at omsetningen av varer og tjenester er avgiftspliktige, unntatt overdragelse og utleie av fast eiendom.
Referanse: Plan- og bygningsloven, kap. 17
(SFE)