Urbant jordskifte innebærer bruk av jordskiftelovens prosedyrer og verktøy for omforming av eiendom til byutviklingsformål og for bruk av eiendom i byer og tettsteder.
I normalsituasjonen vil jordskiftesakene gjennomføres av jordskifteretten som er en særdomstol. Den kan således avgjøre tvister om fast eiendom rettigheter.
Urbane jordskifter vil kunne omfatte flytting og omforming av eiendomsenheter i grunnareal, med eller uten egen matrikkelidentifikasjon, slik at eiendommene blir liggende mest mulig samlet eller bedre egnet for bruk og-eller utnyttelse, jf. makeskifte.
Denne omformingen til den plansituasjon som skal legges til grunn for gjennomføringen foretas med utgangspunkt i godkjent reguleringsplan. Et vesentlig poeng vil i så fall være å sikre at utbyggingsverdier blir noenlunde likt fordelt utfra eiendommenes arealinnehav, men også for å sikre oppgradering av fellesanlegg/-innretninger som skal betjene bruken av eiendommene.
Omforming kan også foretas i situasjoner det er tilnærmet en reell eier av flere matrikkelenheter innenfor området slik at jordskifteretten forestår den matrikulære omformingen.
I den grad urbane jordskifter har være gjennomført til nå har denne siste varianten vært dominerende.
I tillegg kan urbane jordskifter gjennomføres som «bruksordninger» hvor retter og plikter som gjelder bruk av fellesinnretninger mv. blir fordelt mellom eiendommer innenfor det området som er avgrenset med sikte på ordningen av vedkommende bruk.
I forbindelse med omformings- og bruksordningssaker kan jordskifteretten innstifte, flytte, avløse eller avlyse partielle bruksretter. Det kan den også gjøre i separate saker.
(SFE)