fysisk tiltak som iverksettes for å gjenopprette den nødvendige funksjonen til en defekt bygningsdel/enhet
(NS-EN 13306:2010, NS 3454:2013)
Reparasjon er også definert som «det å gjøre et delprodukt eller en byggverksdel funksjonsdyktig uten hel utskifting» (NS 3420-C2). For bygninger kan det være snakk om istandsetting etter skade eller forfall, f.eks. for å opprettholde funksjonalitet eller bruksverdi. Omfatter også feillokalisering og etterkontroll. Brukes delvis synonymt med utbedring.