Offentlig arealformål er en egen reguleringskategori som kan gis i bestemmelser til kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner for i bebygde områder å skille mellom hvilke areal som er for felles bruk («fellesareal») og hvilke areal som er for allmenhetens bruk («offentlige formål»), jf. Plan- og bygningsloven, § 11-10 nr. 3 (kommuneplan) og § 12-7 nr. 14 (reguleringsplan).

Betegnelsene offentlig tilgjengelig areal eller bare offentlig formål blir ofte brukt for å karakterisere ulike sider ved allmenhetens adgang til grunn- og gulvareal eller areal som offentlige tjenestetilbud legger beslag på i form av byfunksjoner.

Uavhengig av uttrykkets formelle betydning i plan- og bygningsloven, kan offentlig arealformål forstås som areal hvor allmennheten har rett til ferdsel og opphold. Følgelig blir denne betegnelsen en direkte parallell til forståelsen av hvordan allemannsretten definerer allmennhetens rett til ferdsel og opphold i ubebygde områder eller utmark.

Bebyggelse for offentlig tjenesteyting er et eget arealformål for offentlige eide og/eller tjenesteytende byfunksjoner.

(SFE)