Lov om offentlige anskaffelser

Anskaffelser til det offentlige er regulert i Lov om offentlige anskaffelser og Forskrift om offentlige anskaffelser. 

Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 milliarder årlig (2016). Regelverket for offentlige anskaffelser skal sikre at disse midlene utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenlige innkjøp, og at offentlig sektor gjennom sine innkjøp bidrar til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv.

Som offentlige oppdragsgivere regnes statlige, kommunale, fylkeskommunale og andre offentligrettslige organer.

Under planlegging av den enkelte anskaffelse pålegges oppdragsgiverne å ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen (§ 6).

Begreper 

Anbudskonkurranse: Reglene for bruk av anbudskonkurranser:

• Over EØS-terskelverdiene: Må normalt bruke anbudskonkurranse.
• Under EØS-terskelverdiene, men over nasjonale terskelverdiene: Kan velge fritt mellom anbudskonkurranser og forhandlet prosedyre.
• Under nasjonale terskelverdier: Ikke plikt til å arrangere kunngjorte konkurranser.

Forhandlet prosedyre: Reglene for forhandlet prosedyre innen klassisk sektor finner vi i forskriftenes §§ 9-3 og 17-3. Generell adgang til å forhandle:

• Forsyningssektoren
• Under EØS-terskelverdiene innenfor klassisk sektor.

Over EØS-terskelverdiene innenfor klassisk sektor er det bare i unntakstilfelle adgang til å iverksette en forhandlet prosedyre. Konkurransepreget dialog: Adgang til å forhandle om de tekniske løsningene før pristilbudet sendes inn. Gjelder ved særskilt komplekse kontrakter. Uklart om denne formen kan brukes generelt ved totalentreprise. 

Klageordninger: Klagenemnda for offentlige anskaffelser, opprettet med virkning fra 1. januar 2003. 

Avtaleslutningen: Kontraktsslutningen er formalisert i forskrift om offentlige anskaffelser §§ 10-3 og 17-3.

Formkravene: Kontrakt først inngått når det foreligger et dokument undertegnet av begge parter. 

Omgjøring: Omgjøringsadgangen til det offentlige.  

Betingede avtaler: Ofte gjøres avtaler betinget av at bestemte forhold bringes i orden/kommer på plass. 

Suspensjon: Normalt dreier det seg om suspensive betingelser: Avtalen får først virkning når det er på det rene at betingelsen er oppfylt. Ulike typer suspensive betingelser:

• Ytre objektiv fakta, så som myndighetenes godkjennelse, lånefinansiering, osv.
• Indre forhold, typisk styrets eller generalforsamlingens godkjennelse.

Intensjonsavtaler: På et visst stadium i forhandlingsprosessen vil partene kunne ha behov for å formalisere bestrebelsene på å nå målet om et kontraktforhold. Dette gjelder særlig der prosessen tar lang tid og det brukes relativt mye ressurser i forhandlingsfasen. Hva er en intensjonsavtale? Normalt ikke bindende som en endelig kontrakt. 

Kilde: Prof. Lasse Simonsen, UiO

Terskelverdier (2017)