Bygninger med så stor kulturhistorisk og/eller arkitektonisk verdi at de ønskes bevart.
Flere kommuner fører egne lister over slike bygninger, f.eks. byantikvarens gule lister i Oslo. Listeføringen gir i seg selv ikke noe formelt vern slik fredete bygg og bygningsmiljøer har etter kulturminneloven. Listeføringen markerer likevel at bygningen har viktige verneverdier, og dette tjener som rettledning for kommunens forvaltning og saksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Planbestemmelsene i plan- og bygningsloven gir kommunen hjemmel til å regulere hensynssoner for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør (pbl § 12-7 nr. 6). Byggesaksbestemmelsene pålegger kommunen ansvar for å se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart (pbl § 31-1).
For kirker som er omfattet av Kirkeloven gjelder en egen ordning for listeføring. Alle kirker fra perioden 1650-1850 samt et større antall kirker fra tiden etter 1850 er listeført som spesielt verneverdige. For disse skal alle planer om endringer forelegges Riksantikvaren til uttalelse før godkjenning kan gis. For søknadspliktige tiltak etter pbl må kommunen gi tillatelse. For søknadspliktige tiltak etter Kirkeloven må biskopen gi tillatelse.
Se også Bygningsvern