Levetidsplanlegging

Eng.: Service Life Planning

Forskjellige bygningsdeler/komponenter innen samme bygg vil ha forskjellig sannsynlig levetid (eller forventet levetid /designlevetid) og kan deles i tre grupper:

1. «Ser vi aldri igjen.» Disse må fungere i den forventede levetiden til bygget uten vedlikehold eller utskifting (f.eks. fundamenter, innfestningsdetaljer for påhengsfasader etc.) Bør ha stor oppmerksomhet i kvalitetssikring.
   
   
2. «Ser, men skal ikke skiftes ut.» Disse skal fungere med vedlikehold i hele byggets levetid, men ikke skiftes ut.
   
   
3. «Ser og kan gjøre alt.» Disse kan skiftes og vedlikeholdes. Gjelder stort sett innredningssystemer og overflater.  

Komponenter med kortere levetid enn selve bygningen, må kunne skiftes ut eller vedlikeholdes uten betydelige inngrep i komponenter med lengre levetid.  Målet er så liten konflikt som mulig («null-friksjon») mellom elementer med forskjellig levetid, se Lagdelingsmodell for bygningskomponenter.

Standarder for levetidsberegning

Standarder for levetidsberegninger inngår i miljøsikringssystemet ISO 14000. To sentrale standarder er:

1. ISO TC/59 Design Life of Buildings. Her møtes prinsippene for design med prinsippene for materialers levetid (service life). Det skal være harmoni mellom bygningens designlevetid (f.eks. 60 år) og bygningsdelenes eller materialenes beregnede levetid (f.eks. vinduer 30 år, innredninger 20 år).
   
   
2. ISO 15686 Buildings and constructed assets – Service Life Planning beskriver prinsipper og prosedyrer som gjelder design ved planlegging av bygningers varighet. Standarden har to deler: General principles og Service life prediction procedures.

Bl.a. er det foreslått minimum forventet levetid for bygningskomponenter i bygg. Disse levetidene varierer med forventet levetid for bygget slik det framgår av tabellen.

 Note: Lett utbyttbare elementer kan ha levetid på 3-6 år.

Teknisk levetid bestemmes av fem faktorer:

1. Materialteknisk egenskaper
2. Designnivå (utforming av detaljer)
3. Arbeidsmessig kvalitet (utførelse)
4. Miljømessige påkjenninger (av alle slag)
5. Vedlikeholdsinnsats

Faktor 1-3 gir motstand mot nedbryting. Er en av faktorene dårlig, reduseres tilstanden raskt. Faktor 4 er summen av nedbrytende krefter, mens faktor 5 er korrigerende tiltak som bremser nedbrytingen. Ut fra dette ser en tydelig at teknisk levetid ikke er et vitenskapelig, faktisk tall.

Prinsippet er illustrert i figuren nedenfor. Ballongen representerer de innebygde kvalitetene som bidrar til å holde tiltanden oppe (faktor 1-3), mens loddet representerer kreftene som bryter tilstanden ned (faktor 4). Innsatsen av korrigerende tiltak i form av vedlikehold, reparasjon, utskifting etc. (faktor 5), avgjør om tilstanden holder seg stabil, øker eller synker.

En generell tilnærming for å oppnå maksimal levetid (brukstid) for bygget vil være å gi byggets «konvolutt» og bæresystem maksimal teknisk levetid mens innredningssystemer gis funksjonell levetid med stor grad av tilpasningsdyktige løsninger som minimal friksjon mellom bygningsdelene.

(SB) 

Se også Levetid for bygg