Denne modellen kan anvendes på vann- og avløpsanlegg og areal til offentlige formål som skal overtas av kommunen.
Utbyggeren er byggherre, og anlegg/areal overføres kommunen etter ferdigstillelse. Utbygger inngår avtale med entreprenør og fradragsfører inngående merverdiavgift fra entreprenør. Kommunen kan så overta anlegget/innretningen vederlagsfritt. En slik vederlagsfri overtakelse medfører at det må foreligge avtale mellom kommune og utbygger om at kommunen skal overta utbyggers tilbakeføring av momsfradraget. Kommunen kan da kreve fradrag for merverdiavgift i medhold av kompensasjonsloven.
Inngåelse av avtaler mellom kommune (hvor planmyndigheten er involvert) og utbygger har lang tradisjon. Avtalenes formål kan være mangesidig. Men generelt er de redskaper for oppfølging av kommunens utbyggingspolitikk mens de for utbyggere kan danne grunnlag for realisering av forretningsstrategier samtidig som de kan utformes med sikte på styring av konkret prosjektgjennomføring hvor ansvar, retter, plikter og tidsfrister blir tydeliggjort for avtalepartene.
Mest vanlig er avtaler som tydeliggjør partenes ansvar, retter og plikter i forbindelse med gjennomføring altså gjennomføringsavtaler. Et vesentlig poeng ved disse avtalene er å tydeliggjøre hvilke oppgaver som skal utføres av hvem og på hvilken måte.
Gjennomføringsavtaler trenger således ikke omhandle prosjektets forpliktelser til å yte utbyggingsbidrag, som går utover forpliktelsene etter loven. Men i tilfelle kommunal eiendom overdras eller på annen måte inngår som forutsetning for gjennomføring av prosjektet, vil det normalt bli spørsmål om motytelser fra prosjektet som vil kunne gå ut over normal markedspris for handelen med utviklingseiendom.
Ved denne type avtaler er ikke eventuelle utbyggingsbidrag bundet til bestemmelsene om myndighetsstyrte avtaler (UBA). Avtaler kan også inngås for utførelse av oppgaver i forbindelse med planutarbeidelse, for mulig samarbeid av typen intensjonsavtaler o.l.
(SFE)