Fortidsminneforeningen arbeider for å beskytte og verne bygninger, fartøyer, veier, broer og andre former for kulturminner og kulturmiljøer.
Fortidsminneforeningen er en frivillig organisasjon basert på personlig medlemskap, men også kommuner, institusjoner, foreninger og andre former for sammenslutninger er velkomne som medlemmer. Foreningen har rundt 7000 medlemmer og utgir hvert år fire tidsskrifter og en årbok.
Foreningen ble stiftet i 1844 under navnet Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Bak opprettelsen sto blant annet malerne J. C. Dahl og Joachim Frich, som på studieturer i bygder og dalfører hadde «oppdaget» den norske kulturarven. De ville gjøre folk delaktige i sine oppdagelser og samtidig skape et forum for vern av vår fortid. Den første tiden var oppmerksomheten særlig rettet mot bevaring av stavkirkene, og foreningen klarte gjennom sin innsats å redde flere av disse. Gjennom årene opparbeidet foreningen en betydelig bygningsarv, som den fortsatt eier og forvalter.
Juristen Nicolay Nicolaysen, som var en av initiativtakerne til foreningen, ble i 1860 ansatt som antikvar og rådgiver for Kirkedepartementet, en stilling han hadde til 1899. Hans arkeologiske og antikvariske arbeid var nær knyttet til foreningen og banet veien for Riksantikvarembetet, som ble formelt opprettet i 1910.