Byggordboka - Byggevareforordningen

Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og markedsføring av byggevarer i EØS-området. Forordninger er en type lovgivning fra EU som er direkte anvendelig i medlemsstatene. De tas ordrett inn i den nasjonale lovgivningen, og gjelder derfor i alle EØS-landene på lik linje med de enkelte lands egne lover når de er trådt i kraft.

Byggevareforordningen har som mål å hindre handelshindringer innen EØS-området og stiller krav til at alle byggevarer skal dokumenteres før de markedsføres.

Byggevareforordningen fastsetter to veier for CE-merking av byggevarer. Den ene er obligatorisk, og gjelder for byggevarer der det finnes harmoniserte produktstandarder (plikt til å CE-merke). Den andre veien er frivillig og gjelder for alle byggevarer som ikke er dekket av en harmonisert produktstandard (rett til å CE-merke). Produsentene kan frivillig CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk bedømmelse.

Fordelen med CE-merking er at byggevarer fritt kan omsettes i hele EØS-området. Et CE-merke betyr likevel ikke at produktet automatisk kan benyttes i et byggverk. Produktet må også ha egenskaper som gjør at byggverket som helhet tilfredsstiller forskriftens krav.

Byggevarer som ikke er CE-merket skal kunne dokumentere at det har slike egenskaper som, når byggevaren er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til:

a) Mekanisk motstandsevne og stabilitet
b) Brannsikkerhet
c) Hygiene, helse og miljø
d) Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk
e) Vern mot støy
f) Energiøkonomisering og varmeisolering

I Norge er det DiBK som administrerer og fører tilsyn med ordningen.

Byggevaredirektivet er implementert i TEK17 kap 3 Dokumentasjon av produkter. Her vises det videre til Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK).

Se også CE-merking og Tekniske kontrollorganer

Kilde: DiBK