Utrykket aktsomhetshandling brukes om en organisasjons/aktørs innsamling, systematisering, evaluering og godkjenning av informasjon med sikte på anvendelse i forbindelse med avtaleforhandlinger og/eller avtaleinngåelse, f.eks. mellom kjøper og selger av eiendom, eller mellom bestiller og leverandør av tjenester relatert til utvikling eller forvaltning av eiendom, jf. Norsk Standards veiledning til avtaleinnhold (NS-EN 15221- 2).
Hensikten er å kunne få vurdert relevans og pålitelighet i den informasjon som legges til grunn for avgjørelser på planlagte trinn i en avtaleprosess. I denne sammenheng er det også viktig å få klarlagt informasjonskildens integritet i forhold til forhandlingsobjektet og forhandlingspartene. I forbindelse med kjøp av eiendom vil innholdet i en aktsomhetshandling kunne systematiseres med henblikk på gjennomgang av følgende forhold: Generelt om eiendommen som selskap/organisasjon, dens lokalitet og tekniske tilstand, hva den brukes til/produserer og selger til hvem/hvor, hvordan driften er, hvem som står for driften/personale, finansielle forhold/regnskap og dens rettslige status/situasjon, retter og plikter etc. samt tekniske forhold.
Blant eiendomsaktører brukes vanligvis den engelskspråklige benevnelsen «due diligence» om en slik gjennomgang.
(SFE)